En Nilsengitar, som hadde funnet veien opp til Polarsirkelen - nærmere bestemt til Glomfjord, fikk en noe ublid sjebne da eieren, Odd Sundbakk, gikk opp et par divisjoner og skaffet seg en Gibson orkestergitar. Sambygdingen, Roy Albrigtsen, spilte kontrabass i et rockeband og hadde sånn smått begynt å interessere seg for fenomenet bassgitar. Da Albrigtsen fikk overta Sundbakks Nilsengitar i 1958, ble den lagt under kniven i samarbeid med sløydlærer Skrinde på realskolen.

Nilsen-systemet på bassgitar

Roy Albrigtsen forvandlet en Nilsengitar
til RoyAl - "Kongebass" - på sløyden

Roy Albrigtsen forteller:

"Jeg fatt i en tjukk teakplanke av Gunnar Landau, som hadde finsløyd på framhaldsskolen. Både kropp og hals er laget av teak, men gripebrettet er det originale Nilsengitarbrettet. Da jeg fikk se de første bildene av The Shadows og Fenderbassen til Jet Harris la jeg på en bakplate utskåret i respatex for øke tykkelsen, og malte den rød. Plastbrettet på fronten er klarplast som er bemalt med Bengalakk og skrudd på plass

med karrosseriskruer. Elektronikkenheten er i det hele tatt rent Nilsensystem, med mine små modifikasjoner. Jeg husker godt hvor mye jeg plundret for å få den induserte strømmen i de tjukke basstrengene til å bli noenlunde lik i styrke.

Bassgitaren, som jeg døpt RoyAl, ble koblet til en liten Vingtor-forsterker (10 watt) med en selvbygd, stor høyttalerkasse med en 10” Seas høyttaleri. Lyden var fæl, men bandet The Swingtett imponerte med en av de aller første bassgitarene på de kanter av landet."